Ny blogg: www.misskostbar.blogg.no !

Ønskeliste

Jeg kunne ønske jeg kunne fly
Jeg kunne ønske jeg hadde en enhjørning
Jeg kunne ønske jeg hadde svar på alle spørsmål
Jeg kunne ønske jeg var usynlig
Jeg kunne ønske jeg kunne trylle
Jeg kunne ønske jeg hadde en rosa Acer pc
Jeg kunne ønske jeg hadde egen bil
Jeg kunne ønske jeg hadde tid til en kjæreste
Jeg kunne ønske jeg bodde en annen plass
Jeg kunne ønske verden var et bedre sted
Jeg kunne ønske jeg ikke var KK (kostbar og kresen)
Jeg kunne ønske jeg kunne kinesisk
Jeg kunne ønske jeg klarte alt

... men jeg har ikke tid til å ønske

Excellencia

Bilder tatt av: meg

Hva syns dere?

Russetiden nærmer seg med stormskritt, og forberedelsene er allerede i gang. Jeg har bestilt ferdig alt av russeklær, og har satt av noen minutter hver dag hvor jeg kan forberede meg mentalt på fylla som snart tar av.

Men russenavnene er fortsatt ikke tildelt, og jeg aner ikke hva mitt skal være... Noen forslag til hvilket navn folk skal bruke gjennom mai måned?

... og nei, ikke Ronja Røverdatter!!!

Kjærlighetens indre

Det var når hjertet mitt slo jeg visste at jeg fortsatt levde. Synet av han gjorde meg ør i hele kroppen, og pulsen dunket hensynsløst mot brystet.

Det var den varmen og ømheten jeg savnet, den personligheten som kidnapper følelsene og tar de med på en magisk ferd til paradis. En plass hvor alle enger er grønne og varmen fra sola tar knekken på en. En plass hvor en kan leve uten bekymringer og kjærligheten svever som pollen rundt i lufta. En tid hvor oksygenmolekylene ikke lenger har like stor betydning.

Det er bare oss, oss som betyr noe. Det er oss som kan videreutvikle kjærligheten. Men jeg visste det allerede ved første blikk. Etter uendelig lang leting under steiner, bak trær og ved regnbuens fargerike ende sto han der. Jeg trengte ikke lete, dog anstrenge meg, han var her. Rett ved min side, iført sitt vakre ytre og dristige sinn. Bergtatt etter første stund.

Det var ikke det at jeg var kresen, nei, det var rett og slett det at mine krav gjorde det for vanskelig. Men han bestod.

Han var akkurat slik jeg ville, slik jeg drømte om, slik jeg så yndig ønsket meg. Ikke som en innpakket present, med sløyfe på, men som en livsledsager. En som kunne lede meg gjennom smerte, en som kunne holde meg i hånda når jeg var redd, en som kunne gi meg en klem når jeg var trist. En klem som virkelig betydde noe mer enn vennskap.

”Jeg elsker deg”, kunne han si. Og jeg ville si det samme tilbake, ja, til og med etter dag en. Men det gjør ikke noe om jeg må vente, for jeg kunne ventet til evig tid, ta den tiden du trenger. Den tiden du trenger til å bli varm, den tiden du trenger til å finne ut hva du egentlig vil, tiden det tar før du har gjort et valg.

Hjertet mitt vil fortsatt være der om du tar et annet valg, men det vil slutte å dunke. Slutte å leve for kjærligheten. En bit vil forsvinne, rives ut og dra en annen plass, en plass hvor det fortjener å være. Men jeg vil alltid være her, ventende, lengtende, for deg.

Så desperat var jeg etter en fyr jeg akkurat hadde hilset på... Ironic? I know...

Søvnproblemer deluxe

Klokken er halv seks på morgenen, og jeg trenger ikke anstrenge meg det gram for å holde øynene oppe. Etter to ukers ferie har døgnrytmen blitt snudd på hodet, noe som innebærer at jeg legger meg sent, og står opp senere. Men realiteten er at idag er den aller siste dagen i frihet før det illevarslende Atlanten bygget skal stå for mine føtter, nok en gang. Men det får bare trøste og bære. Tanken på at jeg om ett halvtår kan stå fyllesyk (etter russetia) utenfor skolen og aldri sette så mye som en finger der igjen, er urovekkende tilfredsstillende og gjør meg en smule skremt. Jeg kan kysse det sosiale livet i ræva og de fleste gode klassekameratene kan det hende jeg aldri ser igjen. Det kan hende jeg går ut med karakterer som får en hver arbeidsgiver til å brekke seg i avsky, eller jeg kan være så heldig å bli rost opp i skyenene av den snille gamle sensoren som eier en forkjærlighet til cirkus og som snakker mer om yrket mitt enn om politiske aktører og institusjoner. Bare tanken på at jeg etter to ukers konstant fyll skal fullføre tre eksamener gir meg selvmordstanker. Men det får bare trøste og bære. Er man russ, så er man russ, og jeg skal ikke slappe av for fem flate øre så lenge jeg bærer røde klær! Men heldigvis er vi inne i ett nytt år nå, noe som innebærer flere nye muligheter jeg kan spolere og ødelegge! :D Året er så vidt begynt, og jeg har mye å se fram til!

Nyttårsforsetter for 2009
Trene mer mer mer
Bli rik
Finne min cirkusdrømmeprins (?)
Fortsette å spise sunt
Skjerpe meg masse på skolen!
Kjøpe flere sko
Ikke sløse penger
Skaffe jobb fra oktober til april
Og sist men ikke minst skal jeg 1 time hver dag forberede meg mentalt til russetidens begynnelse!

Kapral vs. Kenguru

I det siste har jeg merket at Kapral har forandret seg en smule. Mon tro om han ikke har blitt en kenguru?



Som dere ser på bildet har han i det siste fått lengre bakben, noe som bevisst hjelper han å hoppe, og frambeina har blitt kortere, noe som hjelper han å holde balansen når han gresser. Nei, det er ikke tvil, hesten min har blitt en kenguru!

Oppskrift på den perfekte mann

Tilberedningstid: Ca. 20 minutter

Ingredienser:

1 stk mannekropp
80 kg muskler
Helt lyse øyne
1 stk six – pack
1 kopp humor
2 kopper sjarm

Framgangsmåte

Kna mannekroppen til ønsket størrelse og bak inn musklene litt etter litt. Sett på six packen og øynene før du rører sammen humoren og sjarmen og blander alt til en fast kropp. Legg mannekroppen i solarium og la den grille på 40 grader til den har fått en gylden farge. Serveres og nytes med mørkt hår og piercing i leppa.

Lykke til!

(Tenk om livet hadde vært så lett da jenter...?)

Nytt år, nye muligheter

Nå er enda ett år over, og det er mye å se tilbake på. Jeg vet ikke om jeg skal smile, le, gråte eller gruble over det forrige året, men en ting er sikkert; mye har skjedd, og mer kommer til å skje! Men i denne skrivende stund, har jeg vanskelig for å se tilbake og peke på ting som har klistret seg til hukommelsen, for det er det dårlig med. Sommeren var nok en gang herlig; verdens beste folk, verdens flotteste kropp, verdens beste fester og verdens desidert beste turbo (polsk brennvin...). Men jeg er fortsatt singel, ensom og singel... Ingen oppdateringer på guttefronten, og ingen nye forfriskninger i hverdagen. Men hvem har sagt at livet som evig (kresen) singel er noe å klage på? Livet mitt er perfekt, selv om det ikke ligger en sixpack ved siden av meg når jeg sover. Så lenge jeg har hest og 42 par sko å velge mellom når jeg skal på byen, er allting godt. Men nå er det nye året i gang og nye muligheter er satt på dagsorden. Så hvem vet? Kanskje sirkusprinsessa endelig finner sin sirkusprins?